A: format c:/s
Formaterer 1665,53 MB

Prøver å gjenopprette tildelingsenhet x-1834
Ikke klar
Formateringen er avbrutt.

A: sys C:
Ugyldig mediatype ved lesing fra stasjon C.

Slik skulle altså
vår kjærlighet ende
slik skulle vår nærhet bli
et blekt minne
slik skulle våre erklæringer
stå som ensomme ekko
på nattehimmelen
slik skulle vi svikte vår
pakt

I møtet mellom bølgeblikk og tre
ligger smerte
naglet fast

Du sier
hva vil du meg
men din stramme nakke
munner
og tårer
ser det lille skjelvet
og jeg vet
hva du vil meg

Kjærligheten er ingen røslig kar
med hårete armer
og en klem som tar pusten fra deg

Den er en ful liten faen
lunefull som sin sprukne gamle fele
som spiller til dans
på sin egen mages kommando

nedenfor suset av vår tid,
hører jeg en fløyte spille

Lyden når meg med sprengte mellomtoner,
men dens ensformighet fanger meg,
trekker meg ned

Ned i verdens marg
inn der hvor vindens sarte fingre
presser mot det hule intet
og alt vesen hvisler i angst og
helvetes fryd

Der inne,
der nede,
forsoner jeg meg med
min lede.

Om bare livet var en drøm
sa Calderon

Ja
sukket jeg

Så kunne alle våre drømmer
oppfylles i livet

Hvis det ikke var et
mareritt da

---

Hvis jeg bare kunne fly
sa Ikaros

Ja
sukket jeg

Livet er en flukt

Ikaros …?
Ikaros …!

---

Lykkelige er de saktmodige
sa Sancho Panza

Nei
sukket jeg

Hvorfor det?

---

Tidene er harde
sa du

Ja
sukket jeg

Også er de så
forbasket punktlige

---

Alt var enklere før i tiden
sa du

Ja
sukket jeg

Til og med de røde
var svart-hvitt da

---

Jeg dro genseren over skuldrene
Du dro pusen over katta
Vi var noen kløner

---

Han slikket meg
sa hun

Hvor da
sa jeg

Slikket meg
sa hun

Noen dager
tenkte jeg

---

Jeg er så lykkelig
sa hun

Jeg må på toalettet
sa jeg

Hvem kunne vel ant at vi
tenkte så likt?

Du dro genseren over skuldrene
du dro pusen over katta
Vi var noen kløner

Jeg så meg i speilet
i kveld

Det underlige var
speilbildet fulgte
meg med øynene

Så sant jeg så
så så det óg

På meg

En stemme sa til meg
det er bare nok et nyfødt barn
nok en klump med celler
hvisker en annen
nok et hulk i verdens gråtekor
griner en tredje

Men nei
nesten roper jeg
lik en dirigent slår sin taktstokk
og aldri med større overbevisning

Vis meg din konge
vis meg din gud
for disse ville jeg bukke
kun for deres skrud
men for dette barn
faller jeg på kne

For dette under
viser sitt vakre ansikt
ubesværet av dødens kolde grin
og verdens fattigslighet

Tenk inntil meg
ligger et barn å sover
nært kjenner jeg varmen
fra en liten kropp hvis væren
er den rene fremtreden
av alt hva der er å elske
i denne verden
livet selv