Kategorier
Dikt

Selvsamme dag (!kontrad.ikt 1998)

Selvsamme dag
i mitt speilbilde
samlet fuglene seg

I selvsamme speil
kastet en kvinne på håret
snudde på hælen

Og i selvsamme øyeblikk
selv i det samme øyeblikk
så jeg to verdener

Kategorier
Dikt

Februarvinterens bryst (!kontrad.ikt 1998)

Det surkler i februarvinterens bryst

en dyp ralling presser seg frem i den grå beingrinda

Kategorier
Kortprosa

Kruset. Kongsberg, natt til 26. oktober, 1997 (1997)

Når jeg forlater dette sted er det ingen mer til at skue. Til venstre for poeten kan man skimte skogen, barske rue trær «organnisert» med røde og sorte firkantruter tatovert på kroppen. Kanskje er det bare skryt fra late sivilingeniør-romper. Bortenfor de store småskoger åpner livet seg inn i engasjerte småkåte hjerner, hveteåkrer, hvor alt bare er såå stort eller større og blodet flyter klumpvis. Hun kom nett inn i de store småskoger. Pustet lammer lave panner. Og bortenfor flyter den stille, strie gårdsbekk, «det kunne vært lekkert» suser det fra skogen. Det kan synes som alle gårdsbekker er dype. Det er de sjelden. De er alle grunne, kun møkka fra forrige generasjons kyr skaper dette inntrykk, eller var det uttrykk. Det skjeggete ansikt, et Medusa an-sich, man vet farene ved forflyttning av last i rom sjø. Nå går hun, før jeg får tak på hennes karakter – forsvinner hun i sine statisters stank av jord, for himmel var hun, dog hvor rom er ikke også hennes sjø. Skogens voktere er nå gått. Et ensomt gufs av vakker sopp er skutt opp, rimsopp uten skrupler… neppe. Og det står en buet sofa alene, klar til skudd. På toalettet serverer vår cellekamerat oss av sitt indre univers’ herligheter, i syndige gulp. Til høyre for poeten sitter vår ungdoms venner. En norgesmester på ski skyter frem sin knapt skjeggete leppe, elgens hornete hud henger i laser. Svene henger i luften, man burde ha en Morgenbladets kanarifugl i disse ladede gruver. Inn kommer en gest av dumhetens sug, det transcendentalt enkle over en høy sko… håret tunge slikker tunge tepper. Hva ville de vel gjort uten meg?
Kategorier
Kortprosa

Han åpnet døren til baderommet (1997)

Han åpnet døren til baderommet. Den var malt en gang med maling som nå skulle flasse av i store grønne og lysere grønne flak. Klinken var i stål, enkel, rundet, med en spiker til stift. Grepet var et rør med et slags krittet stoff. Det var festet med en butt og bred stålskrue i enden. Den var borte. Dørstokken skulle vært borte, den var et helvetes hinder for jævlig ofte. En skulle tro den var laget slik at man kunne bade inne i selve baderommet. Det var jo noen som også gjorde det, og de kunne nok ha gjort det her. Belegget buklet seg mot én. PVC med striebunn – skulle selvfølgelig ikke brukes i bad. Limet råtner i fuktigheten som trenger seg frem og danner gasslommer. Fy faen for en stank. Baderomsplatene på veggene var råtne og porøse halvveis opp. Skjøtene sprikte som svære fitter. Bare mugg og dævelskap sitter i disse veggene, mumlet han for seg selv. Bare faens mugg og dævelskap å se i speilet også. Råtne tannstubber i en sprukken tørrleppet munn. Skjegg fra en uke tilbake, håret tynt og i kjafser, fett og jævlig. Fyllesjuka dundra i huet som et godstog på usveisa skinner. Den en gang så hvite T-skjorta klistet til kroppen, halvfet, øl, skinkefett. Trengte så inderlig en dusj, men vannet kaldt som skjøgepisset du våkner i etter en natt for en gul lapp. Det var for jævlig. Alt sammen var igrunn for jævlig. Hele denne jævla råtne leiligheten, hele dette jævla råtne hundelivet.
Kategorier
Dikt

Høst (1997)

Sort kaffe synger i min munn

en sang om morgen
slik sett er det en utvannet sang
som i form av bønner var
en sang om morgendagen.

Kategorier
Dikt

Midnatt (Sommer 1997)

Nå må jeg legge meg å sove, skal tidlig opp i morgen, kl. 0600. Klokka er snart midnatt. Hvor lenge er det natt hvis 2400 er midnatt, altså midt på natten? Begynner natten kl. 2100 betyr det at det allerede kl. 0300 er morgen. Nei nå må du legge deg, ikke sitte slik å tøve. Du ter deg som en værsyk løve… nei og nei. Ikke rim også. Om morgenene, om høsten og tidlig vår, og om vinteren, ja bare ikke om sommerene altså, er det rim. I fryseboksen er det rim selv om det er sommer. Har sommer noe med å gjøre at det ikke er rim? Midtsommer er midt på sommeren. Hvorfor heter det ikke midsommer? Når er midsommer. Legge seg å sove, ikke tøve mer. Myggen sliper sitt hvasse spyd, blodet suser i ørene.

Kategorier
Dikt

For en neve uker (Sommer 1997)

En neve uker

i en bunke lapper
en klype sommer
i et liv.

Studietilværelsens uutholdelige letthet
sier de halvstuderte røverne på politikkens podie
aldri nådde vel de dypet.

For en bunke bøker
i en neve måneder
en klype salt
i ens såre liv.

Og vips
hvor sitter jeg så?

Kategorier
Dikt

23.02.97 – 02.03.97, Bjørkebo (1997)

Du gikk spor i meg som,

etter vindene kom og
blåste vekk trivialitetene,
ble igjen
som skitråkket i april
arr etter dype kutt
kanskje er det
Tolaas sine tvillinger
smerte og skjønnhet,
neglemerker
på menneskets rygg

Du
gikk spor
i meg
spor som renner i hverandre
og som skilles
ubønnhørlig
igjen
og igjen

Gikk du spor i meg

Kategorier
Dikt

Til et barn (Nydikt 1996)

innerst inne
bak slagg
fra den sveiseflamme
som nester våre liv

der hvor
tiden og rommet smelter sammen
til en salt, salt sjø

er kilden
våre øynes røtter næres av
under tidens hårde valse

nok et lite menneske
har troskyldig
grepet dødens knokkelhånd
til livslang gange

nok en salt sjø
skal synge en sang
en urgammel sang
om månen
om solen
om jorden
om livet

og fra mitt øye
drypper en tåre
til ditt ennå grunne
ocean

Kategorier
Dikt

Lumske saliva (Nydikt 1996)

min tunge
er to sider av samme sak
lumske saliva i
kyss, flate
mot hvelving
timeglasset snus
og du er på hodet
i en slik kon
tekst, slites saliva
mot strandens rullesten
og du er på
mine ord er to
tusen, kyss
mot strand
og timeglasset snus