Du gikk spor i meg som,
etter vindene kom og
blåste vekk trivialitetene,
ble igjen
som skitråkket i april
arr etter dype kutt
kanskje er det
Tolaas sine tvillinger
smerte og skjønnhet,
neglemerker
på menneskets rygg
Du
gikk spor
i meg
spor som renner i hverandre
og som skilles
ubønnhørlig
igjen
og igjen
Gikk du spor i meg