Kategorier
Dikt

8. september 2001 (2001)

Det lukter høst. Jeg tumler rundt i min verden mens føttene trykkes mot gulvet. Det knirker så vidt. Utenfor driver store vatterte snøfiller. Ikke lenge siden det ble september og fargene er ennå grønne. Fluene i vinduskarmen kan klappes i sin stive sløvhet. Jeg klapper alltid for hardt. Døden slafser i seg på stien bak meg. Veien åpner seg som en fødselskanal foran meg. Jeg hugger inn gassen og bilen driver vanvittig fremover på sorte veier med flagrende hvitt hår. Motoren skriker. Hjemme venter nye dødsrallende fluer på sin siste olje fra ham med makt over død og liv.

Regnet synger

Sandstrand langt til fjells

Fire fulle jenter på nabohytta

Laphroaig varmer skjelettet

Vinden truer, vet den taper og løyer, men den har kort hukommelse

Regnet får vann på mølla

Reinsmosen lyser fra rabbene, solen skinn gjør vannet mørkt og fjellene hvite

Filosofien om det å ikke klare… blodet flyter rundt glasset

MichaEL JACJSON
WITNEY HOUSTEUN