Du er vardsatt
på de høyeste topper,
du
Nå står du med plastposen din
som en aldrene inspektør på en
ungdomskole
og ingen vet
hvem du er
Du er vardsatt
på de høyeste topper,
du
Nå står du med plastposen din
som en aldrene inspektør på en
ungdomskole
og ingen vet
hvem du er
Sammen er vi
så inderlig sammenblandet
en dråpe lim
litt bindingsverk
og vips
så er du min
på nok en måte
Tett inntil mor,
ligger fremtiden
Små klynk, varm pust,
bærer forsiktige bud,
latteren sitter løst og uferdig
Den myke skikkelsen,
avtegnes dansende
mot granpanelet
Ilden fortærer tiden,
lyssetter nået
Huset er en maskin
vi spyttes ut som ferdige produkter av natten
i morgengryet, klare til dyst
Kaffe traktet på generasjoners tårer,
brødskiven ute av stand til å gjøre motstand
Det dyret som kalles livet ruller over deg,
bilen aksellererer
Vi vet ikke hva vi gjør,
men vi gjør det allikevel