En stemme sa til meg
det er bare nok et nyfødt barn
nok en klump med celler
hvisker en annen
nok et hulk i verdens gråtekor
griner en tredje
Men nei
nesten roper jeg
lik en dirigent slår sin taktstokk
og aldri med større overbevisning
Vis meg din konge
vis meg din gud
for disse ville jeg bukke
kun for deres skrud
men for dette barn
faller jeg på kne
For dette under
viser sitt vakre ansikt
ubesværet av dødens kolde grin
og verdens fattigslighet
Tenk inntil meg
ligger et barn å sover
nært kjenner jeg varmen
fra en liten kropp hvis væren
er den rene fremtreden
av alt hva der er å elske
i denne verden
livet selv