Nattens safter
tørker sakte opp
i morgenbrisen
om de da ikke
fryser
og tilkjennegir seg som
vinterpels
I alle disse husene
I alle disse husene
ligger det svarløse mennesker
i blank samkvem med mørket
knapt rørlige
fikserstjerner
på reise i natten
mot natten
Noen ganger
er du det stille huset i åsen
jeg aldri har sett før
med knehøyt gress
rådyrtekke og
blinde vinduer
Andre ganger
det vakre treet som
brått vaier i vinden
med full seilføring
i grønt, grønt, grønt
Noen ganger er du
den bjelken i mitt øye,
hvis flis er i ditt.
Og for det skal du ha takk,
og unnskyld
Fravær.
Fravær.
Fravær.
Feber (2011)
De jævlene tok akkurat strømmen frem til midnatt; jeg ligger spastisk med feber i senga og venter på at de utenomjordiske skal komme og ta prøver av meg. Også jeg som endelig virkelig skulle skjønne dybden i barne-tv! Faen.
Det feite gresset (2011)
Rynningen trer seg mot
omfangsrike
svaiende dager
Gjennom det feite gresset
Jeg har singlet på over den varme
grusen
Du vet jeg vinner tilslutt
Om ikke annet enn på min måte
Ny tid (2011)
Det er høst
Våren sliter grønne spirer opp av
jorda
Snøen faller tungt, lett over det
klorofyllfattige landskapet
Regnet presser seg ned i
jordskorpas mange sprekker
En ny tid begynner
Jeg er ferdig nå