innerst inne
bak slagg
fra den sveiseflamme
som nester våre liv
der hvor
tiden og rommet smelter sammen
til en salt, salt sjø
er kilden
våre øynes røtter næres av
under tidens hårde valse
nok et lite menneske
har troskyldig
grepet dødens knokkelhånd
til livslang gange
nok en salt sjø
skal synge en sang
en urgammel sang
om månen
om solen
om jorden
om livet
og fra mitt øye
drypper en tåre
til ditt ennå grunne
ocean