Jeg stod ved skuret
i første klasse
alene, lent mot
åpningen ut til
mengder av lekende barn
løp etter lær
hyl etter hud
og det slo meg
at jeg måtte være
her
i mange år
Kategorier
Kategorier
Rare dager (1999)
Og så må det soves da
dager er rare
dager er faen meg rare
Kategorier
Krampe (1999)
Kan du krampe?
Frykt ei min venn
krampen kan deg
Kategorier
Det smilet (1999)
Jeg elsker deg når
du gir meg det smilet
når du liksom smaker
på din egen mykhet i
stemmen, den varme
pusten din og de gode
ordene, du drar fingerene
gjennom håret mitt
buster meg til og øynene
dine skinner, mens
munnen din smaker
på et lite skjemt som
skal komme, og jeg stryker
deg over nakken, du er myk
og varm. Og du gir meg
det smilet.
Kategorier
Regnet (1999)
Jeg vet ikke helt hvordan
jeg skal forholde meg til
regnet, men en av oss
må gi seg tilslutt, før det
blir for mye for meg.
Kategorier
Bilen (1999)
Jeg har en bil. Ja jeg
har en bil. Og den vil
meg noe. Den vil meg
noe jeg ikke liker. Den
kommer gjerne med regnet,
eller med dårlig tid, eller
en annen dag det ikke passer
så jævlig bra, også vil den
meg noe. Men jeg vil den
ikke noe, bare litt
vondt da kanskje, en dag
den ikke vil meg noe,
men den vil meg nesten
alltid noe, og da må jeg
jo beherske meg. For den
står i ledetog med makter
jeg ikke rår over. Jeg hater
bilen min, men jeg tør ikke
selge den, for den finner vel
på noe faenskap.
Lyset skjærer
dype furer
i øyeeplene mine
og i den toneløse
natten
puster jeg
som en fisk
Kamufler ditt sinn
skogen er tett
Hadde vi bare
inngått en pakt
sa du
ville du ikke
måttet drepe meg
Man skulle tro
at blodets bånd holdt
sa du
Mitt regn
er ditt regn
sa jeg
og vred kniven i såret
Jeg er venn
med det grønne
blikket
din klang fyller
mine lunger
ditt reflekterte lys
finner hjem i meg
din glohete pust
slår meg til jorden
dine spark
er som det spake hulk
fra meteorregn
Men en tid
når ditt grønne blikk
fanges av nattens sønner
skal jeg legge
min panne
mot deg
og slik
skal våre dager
ende