Kategori: Dikt

i solgangsbrisen brister jeg
mine knopper skyter
og
mot det tynne stoffet
har jeg ingen sjanse

Opprinnelig nettutgave av På vei inn til meg må jeg inn til deg: en poetisk undersøkelse (pop-up må ikke være blokkert).

jeg ser deg i speilet
mitt myke mørke hår
senker seg over mine
avrundede vevre skuldre
ditt ansikt kappes med mitt
din fortrukne mine gir sårt
ekko

hva så du de ganger jeg strøk deg
over ditt skjeggete ansikt
hva så du i mitt blikk
hva var det for et blikk jeg så på
deg med
om du visste det
var du en rik mann

Opprinnelig nettutgave av På vei inn til meg må jeg inn til deg: en poetisk undersøkelse (pop-up må ikke være blokkert).

Du stiller deg rett ovenfor
meg, klemmer rundt
livet mitt

Du ser opp, en vipe flyr
over ansiktet ditt, og
forlater det med en
mykhet som hvisker
meg salte, mørke dufter
av den muld som
i krampe
åpnet det skarpe lyset

Vår lek
griper min hånd
venn, kjenn min
glede over livets
små kast med hodet

Vår lek
kropper i nærkamp
sjel mot sjel
den store sorgens
sang på det siste
skjæret
livet

Gleden i møtet
glede i livets små
kast med hodet

Maskinen dundrer forbi
utenfor min verden
rister meg

Livets tunge hånd
strammer grepet

Sakte slukker det varme lyset
hender finner fingre
sakte skal våre dager finne ro

Jeg stod ved skuret
i første klasse
alene, lent mot
åpningen ut til
mengder av lekende barn
løp etter lær
hyl etter hud
og det slo meg
at jeg måtte være
her
i mange år

Og så må det soves da
dager er rare
dager er faen meg rare

Kan du krampe?
Frykt ei min venn
krampen kan deg