Kjære bestemor

Det er så mye jeg skulle fortalt deg; så mye jeg vil høre du si; men det er liksom som et korallrev mellom oss ved lavvann.
Men når havet flør og vi ser hverandre, så taler ordene som ikke kan sies; fisker og anemoner spiser seg tilfredse på revet; og vi vet begge hva som blir sagt.
Det er som en stilltiende forståelse mellom oss på tvers av femti år levd liv og hverdagslig virkelighet; og denne forståelsen trenger ingen velformede setninger, intet nikk med hodet; bare et varmt blikk; et aksepterende og gjenkjennende blikk; et blikk jeg har fått av deg hele livet og som jeg er deg evig takknemlig. Takk kjære bestemor.