Kategorier
Dikt

23.02.97 – 02.03.97, Bjørkebo (1997)

Du gikk spor i meg som,

etter vindene kom og
blåste vekk trivialitetene,
ble igjen
som skitråkket i april
arr etter dype kutt
kanskje er det
Tolaas sine tvillinger
smerte og skjønnhet,
neglemerker
på menneskets rygg

Du
gikk spor
i meg
spor som renner i hverandre
og som skilles
ubønnhørlig
igjen
og igjen

Gikk du spor i meg