05.03.96 – 10.03.96, Bjørkebo (1996)

Fiolinen formidles sprukken gjennom radioen Ravels sigøynertoner trekker i hver fordømte nerve og river meg opp roen kastes slitt på peisen flammene hiver seg glupsk over den etterlater en klump glødende karbon i magen min dans danser ikke i dag for helvete suset av bøkene overdøver meg OVERDØVER MEG . . . fortell meg intetsigenheten deres igjen åå gi meg tid med hver å en av dere la meg fortelle dere på ny la meg skrive dere igjen la meg meg for det er meg det handler om forståelse er intet man kan leie bort til andre å gjøre det er liksom mitt fornødne det er min sjel som lurer i mørket kaster sin glans over sin egen glans glinsende som en slange i myrra forståelsen er mitt fornødne og flammene gnistrer steker buktende slangeskinn i feit myrra og sigøynerne danser fandenivolsk til sin sprukne fiolin de store landdyrene streifer over havbunnen og delfinene tumler på høyden bak byen min sjel skygger for solen du hellige noe ta meg opp i deg sug meg vekk fra min pokkers selvbevissthet inn i deg og la meg skape meg i ditt bilde av meg for imorgen skinner solen.