Du stiller deg rett ovenfor
meg i min hukommelse
din myke kropp bender
seg inne på retina
dine skarpe negler skraper
på innsiden av brystbenet
Jeg vil ha deg ut og
jeg vil du skal være der inne
med tiden blir du vel en
glatt perle, foredlet av
min galle og mitt livs
slimtråder
Jeg lever ikke mer
etter den dag