Han satte seg opp i stolen. De tynne fingerne, trukket med et fint blekt lag av hud, kloret seg fast til armelenet under denne lille kraftanstrengelse. Hans blikk streifet det dimmede lysstoffr\u00f8rlyset med sitt kalde skinn fordekt av en myknende orange. Rommet var m\u00f8rkt av natt og tunge gardiner. Gulvet var dekket av por\u00f8se m\u00f8rke tepper holdt nede av tunge m\u00f8bler av st\u00e5l og silikonskinn. Stolen han satt i regulerte jevnt varmeforskjellen som ble av hans bevegelse. Den tettsittende genseren hans holdt porene \u00e5pne et lite sekund p\u00e5 de steder hvor hans vevre kropp hadde presset mot stolen, f\u00f8r den lukket de. Varme- og fuktighetsbalansen var n\u00e5 gjenopprettet. Buksene utf\u00f8rte de samme umerkelige justeringer.<\/p>\n
<\/p>\n
Ingen lyd var \u00e5 h\u00f8re. Natten utenfor snek seg mot dag med en melankolsk mine. Kj\u00f8kkenrommets rytme n\u00e5dde ikke inn til hans v\u00e6relse. Han likte seg best om natten. Det gjorde hans isolasjon fullkommen. Han hadde trukket seg tilbake fra det pulserende dag- og nattelivet han en gang hadde v\u00e6rt en s\u00e5 naturlig del av. Han tenkte disse tankene og smakte p\u00e5 ordet «naturlig». Det hadde en s\u00e5 underlig og forlokkende smak. Hva betyr det n\u00e5 egentlig, tenkte han. Det var jo ikke naturgitt at man skulle kaste seg ut i seksuelle forlystelser med de merkeligste skapninger, h\u00f8y p\u00e5 endorfinregulerende midler. Han hadde hatt opplevelser hans foreldre ikke ville anerkjenne hvis de fikk vite om det. Men han orket ikke ta kontakt. Han hadde for lenge siden koblet ut personindikatoren. Ulovlig selvsagt, men med litt kyndighet var det ingen umulig oppgave \u00e5 spore opp og \u00f8delegge sendingene. Det hendte han mottok noen signaler men han lot ikke bevisstheten slippe de til. Han \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re i fred.<\/p>\n
Han undret seg over om det var naturlig \u00e5 ligge p\u00e5 Mars’ solkyst i langt fremskreden alder. Om det var naturlig \u00e5 ha kj\u00f8nnslig omgang med alle disse femalinene han hadde hatt. De var jo av kj\u00f8tt, blod og silikon som alle andre. Programkoden var riktignok annerledes p\u00e5 femalinene enn p\u00e5 kvinnene, men som seksuelle skapninger var de ikke s\u00e6rlig forskjellige, bare en smule bedre, noe som selvsagt ikke var s\u00e5 rart siden de jo nettopp bare hadde denne ene egenskap psykologisk \u00e5 skulle tilfredsstille og tilfredsstilles seksuelt. Kvinner var jo selvsagt langt mer kompliserte. Han lo hult. Nei takke seg til femaliner.<\/p>\n
Grensene for det naturlige virket vage p\u00e5 ham. N\u00e5r tipper det naturlige over til det unaturlige? Ville man ikke p\u00e5 en m\u00e5te kunne si at alt mennesket foretar seg er naturlig, siden man jo i alle fall opprinnelig var et helt naturlig vesen. Med en slik definisjon ville mennesket uansett v\u00e6re naturlig. Dette ville selvsagt oppl\u00f8se dikotomien mellom naturlig og unaturlig. Begrepet «overnaturlig» ble f\u00f8r brukt til \u00e5 betegne fenomener vitenskapen ikke evnet eller ikke hadde interesse av \u00e5 forklare. Dette begrepet ble borte vitenskapelig med Kurt Kostauers lov om den psykologiske matrise. Allikevel st\u00f8ter man p\u00e5 dette begrepet i allmenntalen, blant de lavere programmerte, hvor en flik av okkultisme og magi enn\u00e5 finner fotfeste. Begrepet er dermed l\u00f8srevet fra noen vitenskapelig sammenheng, men eksisterer allikevel som et kulturelt fenomen. Er s\u00e5 dikotomien naturlig\/unaturlig ogs\u00e5 kun kulturelt fundert?<\/p>\n
Han vred seg i stolen. Finnes det ingen vitenskapelig definisjon av noe unaturlig, s\u00e5 finnes det heller ikke noen definisjon av naturlig. Finnes det da noen definisjon av naturen? Han husket en gammel setning av H. Kasir: «Vitenskapen, ikke naturen, lar seg overraske.» Overraskelsesmomentet ligger her tydeligvis i det at vitenskapens teori ikke lenger passer med naturen. Terrenget passer ikke lenger med kartet. Dette er selvsagt ikke noe som bryr naturen eller terrenget. Naturen er likegyldig i s\u00e5 m\u00e5te. Allikevel kunne man si at naturen kan overraskes. Forrykker man den fine balanse som finnes i gitte milj\u00f8er vil noe forsvinne, mens noe annet vil overta. Men er dette \u00e5 overraske naturen? Det er \u00e5penbart galt \u00e5 snakke om overraskelser for ikke-intensjonale, ikke-bevisste fenomener. Skal man overraskes m\u00e5 man ha forventninger om noe annet enn det man blir forelagt. Naturen har ikke forventninger. Vitenskapelige teorier har heller ikke forventninger, men prediksjoner. Kunne man istede for overraskelse snakke om en uoverenstemmelse? Det er mulig at kartet ikke stemmer over ens med terrenget, men er det mulig at terrenget ikke stemmer over ens med terrenenget? Er det med andre ord mulig at naturen ikke stemmer over ens med naturen?<\/p>\n
Han kjente en sitren i kinnene. Det ble arbeidet p\u00e5 spreng i h\u00e5rposene for \u00e5 hindre skjeggveksten. Hvis naturen defineres som det som eksisterer s\u00e5 er det ikke mulig at naturen ikke stemmer overens med naturen. Det som finnes er det som finnes. Det er selvsagt mulig \u00e5 skape stoffer og stoffkonstellasjoner som ikke har v\u00e6rt f\u00f8r, men dette har jo skjedd i uminnelige tider selv f\u00f8r menneskene kom til. Er det unaturlig det som gj\u00f8res intensjonalt, med andre ord med en hensikt? Neppe. Mennesket er et naturvesen (hvis det er mulig \u00e5 kalle det det) med lyster og vilje til \u00e5 handle. N\u00e5r moren i svunne tider ammet barnet var det neppe noe unaturlig, selv om mange i dag nok vil riste p\u00e5 hodet og kalle det barbarisk i det minste. Noen uopplyste vil vel ogs\u00e5 kalle det unaturlig. Man kunne kanskje si at det som gj\u00f8res som ikke er i tr\u00e5d med menneskenaturen er unaturlig for mennesket \u00e5 gj\u00f8re. Men det ville naturligvis ikke l\u00f8se noen ting.<\/p>\n
«Naturligvis» er et ord vi bruker synonymt med «selvsagt». Naturen er i s\u00e5 henseende det selvsagte, det som alltid har v\u00e6rt slik. Vi er her igjen tilbake til en definisjon av naturlig\/unaturlig som er l\u00f8srevet fra en vitenskapelig og ontologisk definisjon. Dikotomien er igjen strandet p\u00e5 en sosialisert kyst.<\/p>\n
Falskhet er etterlikning av noe annet, det ekte. Men selv det falske kan etterliknes av noe falskt og dermed selv v\u00e6re ekte. Ekthet\/falskhet er dermed relasjonsbegreper slik som h\u00f8y\/lav. Det synes at naturlig\/unaturlig ogs\u00e5 er den type begreper, lik begrepene normalt\/unormalt. Blodet l\u00f8p uhindret gjennom ham. Musklene ble sm\u00e5tt stimulert, tarmene oppf\u00f8rte seg normalt og hodebunnen rengjort. Han var som alle andre, mer eller mindre, full av silikonbaserte sm\u00e5 vesener som ordnet hans allikevel svaklige kropp p\u00e5 beste m\u00e5te. Morgenstellet var p\u00e5 det n\u00e6rmeste fullf\u00f8rt i det han stod opp (p\u00e5 ettermiddagen vel og merke), en dusj tok han allikevel, selv om overflatenanoene hadde fjernet smuss og skitt i l\u00f8pet av s\u00f8vnen, og kl\u00e6rne ordnet det slik at temperatur og klamhet ble justert. Han var som en plante det ble degget for. Han vred seg i stolen igjen.<\/p>\n
Han skulle kunne leve sv\u00e6rt lenge. Hvis han \u00f8nsket det. Men det var noe som manglet. Han hadde alt. Hans planteaktige tilv\u00e6relse var blitt ham for meget. Han kunne ta p\u00e5 seg skoene og irritere seg over at de passet s\u00e5 altfor perfekt. Han kunne ta seg en femaline og irritere seg over dennes seksuelle perfekthet uten krav. Han kunne f\u00e5 m\u00e5ltider satt frem foran seg og ergre seg over den konstante smak fra gang til gang. Han kunne irritere seg over at han aldri var for varm eller for kald. Han kunne irritere seg over de rene gatene, de blanke endorfinglade ansiktene han s\u00e5 i gatene, kvinnenes avm\u00e5lthet, ja, tilogmed tr\u00e6rnes ordnethet og dyrenes renhet. Alt hadde begynt \u00e5 irritere ham, ikke minst hans egen kropp, innsatt som den var med mengder av gode hjelpere.<\/p>\n
Kontrastene i livet var ikke tilstede, slik han hadde lest om dette i mengder av gamle b\u00f8ker. Der hadde det \u00e5pnet seg opp en verden av psykologisk innsikt og levem\u00e5te som tiltalte ham. Men han visste ikke hvorfor. Han visste ikke hvorfor han ville vekk fra sin polerte lykke. Han hadde tenkt at han var p\u00e5 s\u00f8ken mot sin egentlige menneskelige natur. Men han var ikke sikker lenger. Han hadde ingen faste holdepunkter i s\u00e5 m\u00e5te. Mennesket hadde utviklet seg i \u00e5rtusener som en f\u00f8lge av egen drift og p\u00e5virkning. Hvorfor skulle det stagnere n\u00e5? Hva drev ham vekk fra sin natur? Han ville, gitt analysens riktighet, bli merket som unaturlig hvis hans s\u00f8ken lyktes. Han \u00f8nsket \u00e5 fjerne sine nanoimplementat. Men hva drev ham til dette?<\/p>\n
Det var i alle fall neppe hans natur. Men det f\u00f8ltes som han s\u00f8kte noe opprinnelig. En slags mangel p\u00e5 kontroll, et snev av det randomiserte. Han \u00f8nsket kontraster. Men hvorfor? Han leste om tidligere tiders mennesker og deres bestrebelser. Deres tunge liv, deres plager, deres sult og kulde. Varmen som slet i kroppen. Intet av dette hadde han opplevd, men han f\u00f8lte en sterk dragning mot det. Han kunne bare ikke fatte hvorfor. Men han \u00f8nsket \u00e5 flykte fra sitt eget flate og kontrastl\u00f8se liv. Han f\u00f8lte det ytters meningsl\u00f8st n\u00e5.<\/p>\n
Han satte seg helt opp i stolen, lente seg frem og hentet spr\u00f8yten han tidligere p\u00e5 kvelden hadde gjort klar. Med en bestemt mine trykket han n\u00e5len inn under huden. Et lite gisp unnslapp hans bleke lepper. Lyset danset foran \u00f8ynene hans etter en kort stund. Han kjente det stakk i muskler og prikket i huden. Pusten ble raskt hivende. \u00d8ynene rullet. Rykninger b\u00f8lget gjennom kroppen hans f\u00f8r de strammet seg i et d\u00f8delig grep. Blodet klumpet seg, og sakte ble luften presset ut av den vevre skikkelsen. I en forvridd stillinge ble han sittende tilsynelatende tankefull i stolen foran det harde lystoffr\u00f8rlyset fordekt av en myknende orange.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Han satte seg opp i stolen. De tynne fingerne, trukket med et fint blekt lag av hud, kloret seg fast til armelenet under denne lille kraftanstrengelse. Hans blikk streifet det dimmede lysstoffr\u00f8rlyset med sitt kalde skinn fordekt av en myknende orange. Rommet var m\u00f8rkt av natt og tunge gardiner. Gulvet var dekket av por\u00f8se m\u00f8rke […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[8],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/286"}],"collection":[{"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=286"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/286\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":288,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/286\/revisions\/288"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=286"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=286"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=286"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}