Han hadde hatt en visjon den gangen, et syn. Han s\u00e5 seg selv oppslukes av det myke og kalde m\u00f8rket; uendeligheten av v\u00e5tt intet. Han s\u00e5 seg selv som av en annen kjempe den d\u00f8dskamp han kjempet mot lyset fra lyset. Lemmene strukket ut i s\u00f8ken etter luft; armene frem, benene vilt kavende og kroppen forvridd og seg speilende i ansiktet med d\u00f8dsminen, angsten, forbitrelsen og forbannelsen om at dette skulle han klare. Litt til tenkte han. Litt til. S\u00e5 fikk han se skyggene av alle de andre tre frem. Alle med m\u00e5lrettet d\u00f8dsangst i blikket; alle forbannet s\u00f8kende etter lyset fra lyset; alle oppslukt av det klamme m\u00f8rket. Han s\u00e5 det som i et glimt f\u00f8r han utmattet v\u00e5knet av det riktige lyset spettet med kroppslig oppgulp. Dette synet skulle st\u00e5 klart frem for ham i alle de \u00e5rene som fulgte. Det skulle fratas bevegelsen, og bare det stivnede bildet, det fastbrente inntrykket p\u00e5 netthinnen skulle finne veien til hans dr\u00f8mmer, minner og senere syn. Det ble for ham et symbol.<\/p>\n
<\/p>\n
Klangen fra skrittene hans slo metallisk i veggene, f\u00f8r de sundrevet av grove herjede vegger ble kastet tilbake til det storvokste menneskets \u00f8rer som drev rundt i denne labyrint av hjem og arbeid. Han hadde mye \u00e5 gj\u00f8re. En lav mumling n\u00e5dde ham i det han bredbent entret ett av de tilst\u00f8tende rom med et virvar av stoler, bord og mennesker, filtret inn i hverandre p\u00e5 en m\u00e5te vi liker \u00e5 betegne som sittende. Men snarere var dette en sitren, en hybrid av st\u00e5lr\u00f8r og myke kropper som unisont higet etter det som skulle komme. Mumlingen avtok etter at det innledende crescendo og stemmen hans klang dempet og kontrollert imot massen foran ham.
\n– Det er p\u00e5 tide \u00e5 begynne.<\/p>\n
Raske skritt bruset opp, samlet seg, og skilte seg igjen. En lav m\u00e5lrettet summing n\u00e5dde ham fra det andre rommet. Lukten av sigaretter og kaffe blandet seg inn i hans rungende glede; den gleden som er den nye herre over det rom som frykten og angsten har skapt.<\/p>\n
Endelig var han i gang. Endelig skulle han realisere den dr\u00f8m han med angst og forundring hadde b\u00e5ret p\u00e5 i alle disse \u00e5rene. Endelig skulle han se det verk han gjennom tyve \u00e5r hadde kjempet for \u00e5 f\u00e5 til. Det hadde v\u00e6rt en uhyre lang og kronglet vei \u00e5 g\u00e5. Men endelig skulle han alts\u00e5 f\u00e5 realisert sin visjon. Endelig skulle han f\u00e5 se det glimt han hadde b\u00e5ret p\u00e5 og foredlet i alle disse \u00e5rene bli realisert. Det skulle v\u00e6re det ytterste skuet. Det skulle v\u00e6re det endelige, det absolutte. Det skulle v\u00e6re mennesket kledd av til benet. Det skulle v\u00e6re livets fornedrighet selv. Det skulle v\u00e6re hans eget endelikt slik det ble bestemt den dagen for tyve \u00e5r siden nede i det duvende m\u00f8rket. Og det skulle v\u00e6re det dobbelte endelikt. Det skulle v\u00e6re menneskets m\u00f8te med seg selv og dermed dets d\u00f8d.<\/p>\n
Hvordan kunne han f\u00f8re mennesket ut i en slik h\u00e5pl\u00f8shet? Hvordan kunne han s\u00e5 tilsynelatende kynisk strippe livet ned og stolt holde skinnet opp som en seirende gest? Han hadde slitt med disse sp\u00f8rsm\u00e5lene hver dag i tyve \u00e5r. H\u00f8yre h\u00e5nd slo venstre vekk og venstre h\u00e5nd slo h\u00f8yre vekk. Men alt bunnet i visjonen, i synet han hadde. Det hadde ikke v\u00e6rt et glimt av sin egen drukningsd\u00f8d. Det var menneskets drukningsd\u00f8d, dets tilbakevendende bevegelse mot havets livsgr\u00f8t. Han ville vise dette, men han kunne bare vise det ved selv \u00e5 g\u00e5 veien for mennesket. Han m\u00e5tte selv oppfylle den profeti han i d\u00f8dsangstens klarsinn hadde f\u00e5tt et glimt av.<\/p>\n
Etter et kort sykehusopphold kastet han seg inn i skolearbeidet med en m\u00e5lrettet gl\u00f8d som var hans n\u00e6rmeste fremmed. Han ble oppfarende og bestemt. Han hatet liksomheter og spill. Han s\u00f8kte sannheten lik linedanseren s\u00f8ker den andre siden; begge i visshet om at utfallet alltid vil komme i avgrunnens fav\u00f8r. Han gjorde store fremskritt. Enkelt ble han tatt opp ved det prestisjetunge Quine College. Her studerte han genetikk under Professor Hoppner som ble hans mentor og store forbilde. Det var n\u00e5 et par ti\u00e5r siden man i ekstase kunne gi verden beskjed om at mennesket klarte \u00e5 klone sauer og griser; spille Guds lille hjelper i hans julegaveverksted. Ingen andre enn han s\u00e5 tilsynelatende at Gud dro seg i skjegget med en dyp fure mellom \u00f8ynene. Man var n\u00e5 kommet meget lenger. Etter at man kunne sl\u00e5 opp oversikten over det menneskelige genmaterialet ved siden av det periodiske system blant reagensr\u00f8r og computere i alle verdens laboratorier, skj\u00f8t genetikkens utvikling fart i en hastighet det dobbelte av mobilteknologiens utvikling i de f\u00f8rste \u00e5rene etter tusen\u00e5rsskiftet. Ikke bare kunne man n\u00e5 justere genetiske feil ved hjelp av nanoteknologi, eller skape hele kroppsdeler fra hudceller; man kunne n\u00e5 kontrollere hvert barn som ble unnfanget om det var slik Reglene fastsatte at det skulle v\u00e6re med hensyn til genetisk renhet.<\/p>\n
Men han var p\u00e5 vei enn\u00e5 lenger. Han ville sprenge grensene videre. Han ville skape nye former for liv. Han hadde \u00f8ynet muligheten da N.N for tre \u00e5r siden hadde realisert sitt livsverk. N\u00e5 satt han med en hel dyrehage han kalte Galleri ZooTwo full av de merkeligste skapninger. For det meste sm\u00e5 vanskapte pelsdyr, men ogs\u00e5 en og annen merkverdig fisk var \u00e5 finne i denne absurde verden folk valfartet til fra alle verdens utposter. Ekstra spennende var det jo at galleriet var trygt plassert i det som engang var romstasjonen MIR, av frykt for at disse vanskapningene skulle \u00f8delegge den fininnstilte \u00f8kologiske balanse Reglene hadde klart \u00e5 opprette gjennom iherdig kontroll av verdens samlede genbasseng.<\/p>\n
Han ville alts\u00e5 videre. Han hoppet av sin lysende fremtid i den akademiske forskningens tjeneste og arbeidet halvannet \u00e5r i Galleri ZooTwo under ledelse av Ed Cak. Det var l\u00e6rerike \u00e5r. Vitenskapelig sett var det selvsagt en viss utvikling, men det han satte mest pris p\u00e5 var den kunstneriske utviklingen dette samarbeidet f\u00f8rte med seg. Det satte en form p\u00e5 hans tanker. Det katalyserte hans syn og satte det inn i en sammenheng som var svimlende. Utmattet kunne han en kveld se sin visjon karnert som glimtet av ens elskede.<\/p>\n
Han arbeidet ikke med s\u00e6re former. Han \u00f8nsket ikke \u00e5 skape et vesen skjemmet av de underligste deformasjoner og tentakler slik Ed Cak hadde s\u00f8kt med Galleri ZooTwo. Men han ville som Ed Cak vise frem et freakshow. Han ville vise frem det verste av alle tenkelige freakshows. Han ville vise frem sin visjon. For halvannet \u00e5r siden hadde han br\u00e5tt forlatt galleriet og etablert seg i noen nedlagte fabrikklokaler p\u00e5 s\u00f8r-vestkysten av England. Han hadde raskt knyttet til seg noen betrodde assistenter. Disse fantes det naturlig nok mange av etter at den store genboblen sprakk for noen \u00e5r siden. Krakket p\u00e5 genb\u00f8rsen resulterte i at en mengde iherdige unge mennesker stod p\u00e5 bar bakke etter \u00e5 ha arbeidet bort sin ungdom p\u00e5 prosjekter estimert skyh\u00f8yt av markedet, men som i realiteten hele tiden var tapsprosjekter. Her kunne han stille utvikle sin visjon uten noen som helst kontroll eller overoppsyn fra noen slik Ed Cak m\u00e5tte leve med i galleriet. Der ville han aldri kunnet gj\u00f8re det han var i ferd med \u00e5 skulle gj\u00f8re n\u00e5. Nemlig legemliggj\u00f8re sin visjon.<\/p>\n
Han arbeidet med f\u00f8lelser og motivasjon. Han \u00f8nsket \u00e5 manipulere f\u00f8lelser og motivasjon lik en lydteknikker arbeider med helheten i et lydbilde. Han ville manipulere f\u00f8lelser og motivasjon slik at han kunne vise frem sin visjon.<\/p>\n
Han ristet seg br\u00e5tt vekk fra tankene sine, slik man faller inn i s\u00f8vnen og i siste liten angrer og klamrer seg til lyset. N\u00e5 skal det skje tenkte han. N\u00e5 skal det virkelig skje.<\/p>\n
Det var av helt sentral viktighet at de ville gj\u00f8re dette. Men det var ogs\u00e5 av ytterste viktighet at de fryktet dette mest av alt i hele verden, nemlig d\u00f8den. De m\u00e5tte b\u00e5de ville d\u00f8 og ikke ville d\u00f8 samtidig. Man kunne kanskje sp\u00f8rre hvorfor han ikke bare slentret inn p\u00e5 n\u00e6rmeste akuttmottak og hentet med seg noen av de mange selvmordskandidatene der; de ville jo tilsynelatende d\u00f8, de fikk det bare ikke til. Men dette ville stride mot hans visjon. Han hadde for lenge siden innsett at mennesket er menneske kun s\u00e5 lenge det har sine f\u00f8lelser og tanker intakt. S\u00e5 lenge det har spr\u00e5k og innlevelse nok til \u00e5 se seg og sitt liv i perspektiv. Disse spaltede og usikre selvmordskandidatene ville ikke noe egentlig, de ville bare ikke noe. Deres plagede sjeler s\u00f8kte bare ro i en forvirret og forkvaklet verden. De var ikke hele mennesker som med m\u00e5lrettethet og f\u00f8lelser gikk inn for den oppgave, de slumpet i fortvilelsen til \u00e5 finne. Han ville ha det reelle valg. Det var av ytterste viktighet. Han ville ha valget der, drevet frem av f\u00f8lelser og motivasjoner som alle andre valg, og med en selvf\u00f8lgelighet som alle andre valg. Bare med ett unntak; at de skulle frykte dette valget over alle andre valg. De skulle velge d\u00f8den. De skulle ikke bare velge bort livet, de skulle ville d\u00f8. Med en forferdelig frykt som skulle lamme ryggradene deres skulle de ville velge livet. Men de ville ogs\u00e5 d\u00f8.<\/p>\n
Det var en n\u00e6rmest umulig oppgave \u00e5 skape dette Buridanske vesen. Det skulle st\u00e5 foran v\u00e5r alles store korsvei og ikke velge bort livet som hos selvmorderen, ikke velge bort d\u00f8den som de fleste andre mennesker. Det skulle st\u00e5 foran valget mellom livet \u00e5 d\u00f8den med like stor mengde lyst og motivasjon bak hvert alternativ. Det skulle ikke vite hva det skulle velge. Det eneste han var sikker p\u00e5 var at det var han som skulle sikre at milj\u00f8p\u00e5virkningene i valg\u00f8yeblikket determinerte valget. Dette skulle v\u00e6re det ultimate valgets kvaler. Og det var han som skulle kvele.<\/p>\n
Han stirret opp p\u00e5 den enorme tanken i glass. \u00c5tte meter h\u00f8y, og tredve meter i diameter, fylt med et klart silikonbasert stoff som ved en elektrisk impuls ville g\u00e5 over fra flytende til fast form. Disse nakne kroppene som med b\u00f8yet hode sto langs den gr\u00e5 veggen p\u00e5 den andre siden av rommet, stille, konsentrerte, de var s\u00e5 vakre for ham. De var hele mennesker. De var ikke vanskapte p\u00e5 noen m\u00e5te. Annet enn at de hadde en voldsom motivasjon og en visshet lik linedanserens; at avgrunnen tilslutt ville seire.<\/p>\n
Skinnd\u00f8de ble de en etter en senket ned i den klare v\u00e6sken. Da alle befant seg p\u00e5 bunnen slo man deres bevissthet p\u00e5 igjen. Det h\u00f8rtes noen voldsomme men dempede plask inne fra tanken. Det var som fjern torden. I sekundene f\u00f8r kunne han skimte forvridde kropper speile seg i sine ansikter. Han s\u00e5 seg selv som av en annen kjempe den d\u00f8dskamp han kjempet mot lyset fra lyset. Lemmene strukket ut i s\u00f8ken etter luft; armene frem, benene vilt kavende og kroppen forvridd og seg speilende i ansiktet med d\u00f8dsminen, angsten, forbitrelsen og forbannelsen om at dette skulle han klare. S\u00e5 var det over. En svak summing sluttet stillheten tett omkring rommet.<\/p>\n
Han s\u00e5 seg selv stige frem foran tanken. T\u00e5rene trillet nedover ansiktet hans mens han betraktet sitt livs verk. Sitt syn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Han hadde hatt en visjon den gangen, et syn. Han s\u00e5 seg selv oppslukes av det myke og kalde m\u00f8rket; uendeligheten av v\u00e5tt intet. Han s\u00e5 seg selv som av en annen kjempe den d\u00f8dskamp han kjempet mot lyset fra lyset. Lemmene strukket ut i s\u00f8ken etter luft; armene frem, benene vilt kavende og kroppen […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[8],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/284"}],"collection":[{"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=284"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/284\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":289,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/284\/revisions\/289"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=284"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=284"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/appendiks.kaasin.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=284"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}