I full strekk

Kroker i ryggen

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 2. november 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45004414/02-11-2014#t=2h12m07s

Hør også intervju med undertegnede om suspension på Tidenes morgen, NRK P13, 16. oktober 2014: radio.nrk.no/serie/tidenes-morgen/MUHR32020414/16-10-2014#t=1h27m53s

Vi hørte Årabrot, det intelligente støyrockbandet fra Haugesund, med låta Blood on the Poet fra fjorårets utgivelse Årabrot. Låten er inspirert av den franske surrealisten Jean Cocteaus bisarre og drømmeimiterende film The Blood of the Poet fra 1930.

Vi skal i dag dykke lenger inn i nettopp et surrealistisk landskap av blod og smerte. Dere skal få høre om mine opplevelser fra det å henge etter store kroker i ryggen, såkalt suspension.

Vi entrer konsertsalen i Blitz-huset en vakker høst-søndag i slutten av september. Det er mørke vegger og et mørkt gulv dekket av plastikk der inne. Noen kvinner vasker og svabrer gulvet. De har frivillig høyt hårfeste, farget hår og tatoveringer. Flere andre, både menn og kvinner i mer eller mindre ikke-normale utforminger er opptatt med ulike gjøremål. Vi setter oss ned på to stoler i en av rekkene av klappstoler som er stilt opp. Foran oss befinner det seg en mann hvis ansikt er gjennomhullet av piercinger og pyntet med to hornimplantater. Tyskeren Rolf Buchholz innehar visstnok verdensrekord med 453 piercinger på kroppen og ikke minst i ansiktet.

Surrealistisk sykehus

På scenen tar et surrealistisk sykehus etterhvert form, med massasjebenker og et arsenal av kompresser og kroker. Svartkledde liksom-sykepleiere pusler med de siste forberedelsene. På dette sykehuset kommer man inn hel og forlater det perforert. Ute blant der publikum til vanlig tar plass, klargjøres fire rigger med tau og taljer til de 11 som har meldt seg på til krokhenging denne dagen.

Vi hilser på sjefen selv, Håvve Fjell, og slår av en prat. Vi kommer etterhvert i prat med andre som enten er følgere, hengere eller crew. Det slår oss at alle er veldig hyggelige. Omsorgsfulle og dedikerte. Noen er nervøse. Et nylig ankommet par opplever tydelig et turbulent følelsesliv under klærne. Og jeg forstår det når jeg lærer å kjenne hva de har i vente.

Håvve informerer oss som skal henge denne søndagen om reglene og rekkefølgen. Det er ikke mye han sier. Jeg skal være fjerdemann, den første av nybegynnerne. Det er fint. Det kribler i magen, men jeg er overraskende rolig. Jeg har bestemt meg for lenge siden, og jeg stoler på disse folkene.

Rolf kler av seg alt unntatt en shorts. Han åpnebarer en heltatovert kropp. Det nervøse paret kler av seg også i like stor grad og uten blygsel. Vi er blitt en hel gjeng på tribuneplass nå. Sakte hektes kroker innunder huden på de på scenen. Vi hører ikke en lyd.

Rolf henges opp i en rekke tynne hvite tau i de jevnt fordelte krokene han har fått montert på forsiden av kroppen. Han henger horisontalt og blir der, mediterende, i over en time.

Det nervøse paret blir også påført et vell av kroker; mannen både på baksiden og forsiden av kroppen; kvinnen kun på forsiden.

Jeg blir kalt opp til scenen. Nå er øyeblikket kommet. Jeg merker jeg er rolig. Alle tanker og følelser er liksom gjennomgått på forhånd. Jeg tar av meg på overkroppen. Ryggen blir vasket med antiseptiske væsker. Jeg får bestemme hvor det er best å feste de to krokene jeg skal henges opp i. Så legges jeg ned på magen på en av massasjebenkene.

To medarbeidere tar samtidig tak i rygghuden min på de angitte stedene. De spør om jeg er klar, og når jeg bekrefter det, trykker de raskt de store stålkrokene inn i ryggen min. Jeg kjenner hvordan krokene trenger seg inn og skyver seg ut igjen fem–seks cm lenger fra. Smerten er påtagelig, men ikke stor. En medarbeider fjerner stadig blod fra sårene på ryggen. Første del er gjennomført.

Jeg blir vist frem til min stasjon og festet fast. Tauet strammes noe og jeg kjenner det rykker til i ryggskinnet. Snart står jeg på tærne. En stor smerte kjennes i ryggen. – Senk hælene, sier medarbeiderne rundt meg. Jeg senker hælene og kjenner at det strammer mer. Jeg får heise meg opp selv med tauet. Jeg tester, føler smerten, og jobber mentalt.

Jeg gir tauet tilbake til min sikrer og sier: – Kom igjen, vi kjører! Han heiser meg opp slik at jeg dingler litt over gulvet. Ryggskinnet strammer helt vanvittig. Publikum og medarbeiderne applauderer. Jeg kjenner en intens lykkefølelse over at jeg faktisk gjør dette.

Det kjennes ut som en stor jernebjelke presses mot ryggtavla. Smerten er stor, dekker mesteparten av ryggen, og er vanskelig å avgrense. Den er ufokusert og altomfattende. Samtidig er den grei å forholde seg til, men jeg klarer ikke å isolere den og observere den som et objekt utenfor meg. Den er i høyeste grad en integrert del av meg jeg ikke kan neglisjere eller forholde meg objektivt til. Den er en del av meg som ikke forsvinner.

Suspension

Jeg heises oppover og settes i pendel. På ett punkt må jeg stoppes fordi jeg kommer i spinn. Jeg heises helt opp til taket og henger nå flere meter over gulvet. Det er en intens og spennende følelse. Utrolig hva huden tåler.

Suspension-engel

Jeg er ikke typen som mediterer, men jeg lukker øynene og lar meg svinge med. Etter ca ti minutter merker jeg at jeg blir svimmel. Jeg har fått et blodsukkerfall og ber om å bli senket ned. Jeg sitter noen minutter på en stol og fôres med druer. Dette med blodssukkerfall er visst veldig vanlig. Kroppen får et slags sjokk, naturlig nok, og reagerer. Jeg kommer meg, og heises opp igjen for nye fem minutter. Så får det være nok.

Opplevelsen synker inn over meg i etterkant når vi sitter og ser det nervøse paret bli hengt opp. Først mannen som henges horisontalt med ansiktet ned. Deretter hektes kjæresten i hans kropp under han. De ligger nå parallelt med ansiktet mot hverandre. Hun stønner, og kroppen hans rister i stadige muskelkramper. De har noen romantiske øyeblikk hvor de holder hender.

Kjærlighet

Jeg ventet ingen og fikk heller ingen seksuell nytelse ut av dette, ingen meditativ bevissthetsmodifisering, ikke noe spesielt kick. Men jeg fikk en svært spesiell opplevelse. Jeg fikk testet egen psyke og smerteterskel. Og jeg fikset det. Hvordan vil det være å bli hengt opp bare i brystet, mon tro?

De av dere som er interessert i suspension, send gjerne en e-post til limbo@nrk.no med noen tanker og opplevelser dere sitter igjen med, og ikke minst, hvorfor dere gjør, har gjort det eller kunne ønske å gjøre det.

Vi skal høre de amerikanske veteranene Corrosion Of Conformity spille låta The Hanged Man fra sommerens utgivelse IX.

Legg inn en kommentar