Panoptikon, del 2

Pallbearer. Foto: J.J. Koczan

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 7. september 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45003614/07-09-2014#t=48m14s

Vi hørte multiinstrumentalist og vokalist Austin Lunn i kentuckianske Panopticon med den herlig stemningsfulle låten In Silence fra utgivelsen Roads To The North. Vi spilte Panopticon også forrige gang, og vi fortsetter gjennomgangen av nettopp begrepet «panoptikon» i dagens musikalsk-filosofiske hjørne, Audio ergo sum.

Vi begynte forrige ukes innslag med å spille amerikanske ISIS, et band hvis navn ikke lenger klinger så godt i manges ører, siden navnet også benyttes av den ekstreme terroristgruppen ISIS, ISIL, eller nå IS. Dette selvsagt uten å si at bandet ISIS har noen tilknytning eller deler noen av synspunktene til IS.

IS står for en antimodernistisk militant islamisme fundert på en ekstrem tolkning av Koranen. De ønsker strenge lover og leveregler, og slår hardt ned på det de kaller kafir, de vantro. I så måte står tanke-, tale- og handlingsfriheten svakt i deres fremtidige kalifat, og vi ser allerede tuftene av et samfunn hvor alle passer på at alle følger disse strenge islamske lovene. Samtidig som IS utvider sitt kalifat og sin tilhengerskare, enten ved å overbevise eller ved hjelp av terror, svarer vesten med å sette inn alt flere og mer omfattende overvåkingstiltak for å bekjempe terrorismen.

På den ene siden skaper altså IS sitt overvåkingssamfunn fundert på en gammeldags og militant islamisme. På den andre siden skaper vesten sitt overvåkingssamfunn basert på å forsvare moderne vestlige liberalistiske verdier.

Det er i dette perspektivet at Jeremy Benthams store idé om et panoptikon trer frem for oss. Et panoptikon er en type av institusjonell bygning som tillater at kun én enkelt tilsynsperson holder oversikt over alle innsatte på en institusjon på en gang, uten at de innsatte vet om de blir eller ikke blir observert.

Selv om det er fysisk umulig for én person å se alle cellene på en gang, så gjør det faktum at de innsatte ikke vet om akkurat de blir iaktatt for øyeblikket, at de til enhver tid må handle som om de blir observert til enhver tid. De holdes dermed nede under total kontroll.

Designet består av en rund bygning som er inndelt i kakestykkelignende celler med gitterdør. I midten av bygningen står et inspeksjonstårn hvor vokteren kan observere alle de innsatte. Bentham selv mente at arkitekturen ville være like anvendelig for sykehus, skoler, sanatorier, asyl og fengsler. Bentham egnet seg dog mest til utviklingen av et panoptikon-fengsel.

Men selv etter 16 år bak tegnebrettet fikk aldri Bentham realisert sin visjon mens han levde, og i sin rendyrkede form finnes det ikke mange fengsler der dette fullstendige celleinnsynet fra ett sentralpunkt er mulig. Nærmest kommer nedlagte Presidio Modelo på Cuba. Etter at kameraovervåkning ble mulig, er det uansett ikke bygningsarkitekturen, men lovene og fengselsmyndighetenes vilje og ressurser, som ivaretar et slikt eventuelt ønske om usynlig allvitenhet.

En tillempet utføring av panoptikonideen gjaldt for de fengsler der man fra sentralpunktet riktignok ikke har innsyn i selve cellene, men enhver cellekorridor kunne overvåkes. Da er utformingen av cellefløyene – gjerne over flere etasjer – stjerneformet.

Frederik Holst

En norsk talsmann for panoptisk arkitektur på 1800-tallet var medisinprofessor Frederik Holst. Holst foretok omfattende utenlandsreiser for å studere fengsels- og sykehusvesen. Både for sinnssykeasyl og fengsler anbefalte han en panoptisk arkitektur. Utviklingen innen psykiatrien førte til at ideene der var blitt gammeldagse før de ble virkelighet, men Botsfengselet i Oslo ble stjerneformet panoptisk etter hans bestilling, og stod ferdig i 1851. Og ja, det er dette fengselet Egon Olsen i Olsenbanden tilbrakte så mange filmår av sitt liv i.

Botsfengselet i Oslo

Den franske filosofen Michel Foucault har benyttet Benthams panoptikon i sine arbeider med maktstrukturer og vist hvordan maktstrukturene, selv uten aktiv handling, dvs. voldelige trusler, kan holdes intakte, som i et panoptiokon. Vi skal se på dette neste gang.

Nå skal vi spille en låt fra det flunkende nye albumet Foundations Of Burden fra doom-bandet Pallbearer fra Little Rock, Arkansas. Låten passer selvsagt godt til hva jeg har snakket om i dag, den heter Watcher in the Dark. Nyt.

Legg inn en kommentar