Kategorier
Audio ergo sum Tekster

De syv dødssynder (5:8) – misunnelse (invidia)

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 20. juli 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45002914/20-07-2014#t=1h52m00s

«Envy of others never makes me rich» synger Mastodon i låta Chimes at Midnight fra sisteskiva Once More ‘Round the Sun som kom i sommer. Og det er nettopp envy, på latin invidia og på norsk misunnelse som er dagens tema i sommerens føljetong om de syv dødssynder.

Mastodon – Once More 'Round the Sun

Misunnelse er en følelse. Den kjennetegnes ved at man ikke unner et annet menneske eiendeler, egenskaper, status, evner eller anseelse. Denne snikende følelsen kan utløses ved at man sammenlikner seg med andre, og er ikke nødvendigvis basert på fakta, men gjerne bare en fornemmelse. Kardinalsynden misunnelse kan betraktes som det motsatte av kardinaldyden velvilje.

I katolisismen betraktes misunnelse som en synd fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring.

Bertrand Russell

Den engelske 1900-talls-filosofen Betrand Russell mente at misunnelse var en av de hyppigste grunnene til menneskelig ulykke. Ikke bare blir den misunnelige personen ulykkelig gjennom sin misunnelse, men hun ønsker samtidig å påføre misunnelsens objekt ulykke. På tross av at misunnelse er sett på som en negativ følelse, mente Russell at misunnelse er en av de sterkeste drivkreftene for fremveksten av demokrati, og må godtas som et nødvendig onde på steget mot et mer rettferdig sosialt system.

Moderne psykologi gir på mange måter den gamle filosof-aristokraten rett, og skiller mellom ondsinnet misunnelse og godartet misunnelse. Sistnevnte betegnes som en positiv motivasjonell kraft.

Den ondsinnete misunnelsen derimot, ser vi utspille seg i eventyret om Snehvit og de syv dvergene. Den onde dronningstemoren ønsker å være vakrest av alle, og søker å drepe sin egen stedatter da denne er vakrere enn henne. Misunnelse er da også ansett som en av de kraftigste emosjonene hos mennesket, ved at det kan føre til sinne og aggresjon og styre våre handlinger i retninger vi egentlig ikke ønsker.

Misunnelse kan i mange tilfeller forveksles med grådighet og også sjalusi. Misunnelse er lik grådighet i at det er involvert en eiesyke, men skiller seg fra denne ved at misunnelse ikke nødvendigvis består i å ha mer enn man har behov for. En matløs stakkar kan misunne en annen med tilgang på mat, mens en matgrådig person på den annen side allerede har dekket til livets opphold, men ønsker mer.

Sjalusi er en annen følelse enn misunnelse. Sjalusien er et resultat av eller frykt for å miste noe eller noen man er knyttet til. Misunnelse på den annen side er et resultat av at noen andre har noe man selv ønsker.

De fleste kjenner uttrykket «grønn av misunnelse». Hvorfor er nå fargen grønn knyttet til misunnelse? Svaret finner vi forsåvidt i Shakespears teaterstykker Othello og Kjøpmannen i Venedig. Med det unntaket at Shakespear brukte uttrykket om sjalusi og ikke misunnelse. I Othello referes det til katten som et grønnøyd monster som leker med musen før den dreper denne. I Kjøpmannen i Venedig uttaler den rike arvingen Portia følgende:

«How all the other passions fleet to air,
As doubtful thoughts, and rash-embraced despair,
And shuddering fear, and green-eyed jealousy!»

At det nettopp er fargen grønn som knyttes til sjalusi og misunnelse er nok fordi man når man er alvorlig syk får en gusten grønnaktig hudfarge.

Sist, men ikke minst, har vi skadefryd. Denne oppstår når vi opplever glede ved andres ulykke, og kan gro ut av misunnelsen i visse situasjoner, spesielt når vi selv ikke vil kunne oppnå den andres posisjon eller eierskap selv. Skadefryden innfinner seg i det vi forstår at den andre også mister det begjærte.

Amerikanske Goatwhore synger om skadefryd i låta Schadenfreude fra utgivelsen Constricting Rage Of The Merciless fra i år.

Goatwhore - Constricting Rage Of The Merciless

Legg inn en kommentar