De syv dødssynder (2:8) – hovmod (superbia)

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 29. juni 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45002614/29-06-2014#t=1h33m58s

I første episode i sommerens serie om de syv dødssynder starter vi med hovmod. Vi hørte akkurat svenske The Crown fra utgivelsen Deathrace King fra 2000, med låta Killing Star (Superbia Luxeria XXX).

Hovmod, som på latin nemlig heter superbia, og på engelsk pride, innebærer en altfor høy vurdering av en selv og forhøyet selvhevdelse. Og ikke minst, at man tror man er bedre enn andre. Hovmod står i motsetning til ydmykhet.

Fortsett å lese «De syv dødssynder (2:8) – hovmod (superbia)»

De syv dødssynder (1:8)

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 22. juni 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45002514/22-06-2014#t=1h49m41s

Vi hørte Iron Maiden med førstelåta Moonchild fra den herlige utgivelsen Seventh Son of a Seventh Son fra 1988. Moonchild starter med følgende bevingede ord:

«Seven deadly sins
Seven ways to win
Seven holy paths to hell
And your trip begins».

De syv dødssyndene tilhører den katolske kirkes teologi. Ifølge denne er dette synder som fører til andre laster og synder, og leder til åndelig død, brudd med Gud, samt evig fordømmelse og fortapelse.

Fortsett å lese «De syv dødssynder (1:8)»

Cogito, ergo sum. Del 2.

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 15. juni 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45002414/15-06-2014#t=2h29m20s

  • Band: Vader
  • Utgivelse: Litany
  • År: 2000
  • Plateselskap:
  • Låt: The One Made of Dreams
  • Sjanger: Death metal
  • Sted: Polen

Vi hørte de polske death metal-veteranene Vader fra deres etter min mening aller beste utgivelse, Litany fra 2000, og låta The One Made of Dreams.

For en tid tilbake tok jeg i denne spalten opp den menneskelige aktiviteten som kan betegnes som det å tvile på sin egen eksistens. Jeg nevnte kort den franske 1600-talls-filosofen Rene Descartes som benytter denne typen skeptisisme metodisk, dvs. en tvil hvis formål er å komme frem til ett eller flere enkle og grunnleggende prinsipper for sikker kunnskap om verden. Han setter gjennom denne metodiske tvilen, sine sanseerfaringer og all sin erkjennelse, på prøve.

Fortsett å lese «Cogito, ergo sum. Del 2.»

Konsertopplevelser

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 8. juni 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45002314/08-06-2014#t=1h51m35s

Brått får de karakteristiske såre gitartonene i tittellåta på Slayers nylig utgitte plate South of Heaven summingen av hundrevis av mennesker til å gå over i jubel. Det er 7. september 1988, og det langhårete og ryggmerkebekledte publikumet på Rockefeller i Oslo begynner å ane at de er med på noe som ikke vil få plass i den store glemmeboka.  Dave Lombardos herlig aparte breaks tråkker inn, før Tom Arayas vokal og ruvende skikkelse får salen til å koke.

Fortsett å lese «Konsertopplevelser»

Cogito ergo sum

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 1. juni 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/muhr45002214/01-06-2014#t=2h20m06s

  • Band: Impaled Nazarene
  • Utgivelse: Nihil
  • År: 2000
  • Plateselskap: Osmose Productions
  • Låt: Cogito Ergo Sum
  • Sjanger: Death metal
  • Sted: Finland

Vi hørte finske Impaled Nazarene med låta Cogito Ergo Sum fra den kontroversielle og i flere land svartelistede utgivelsen Nihil fra 2000.

Cogito ergo sum; jeg tenker altså er jeg. Denne berømte setningen er den franske filosofen Rene Descartes småfortvilte forsøk på å skaffe et sikkert holdepunkt hvorfra han ikke lenger metodisk kan tvile på egen eksistens. Det jeg undrer meg over, er hvorfor vi i det hele tatt engasjerer oss i en aktivitet hvor vi tviler på vår egen eksistens? Er ikke dette veldig rart? Allikevel synes det som om det er en svært menneskelig ting å gjøre. Og jeg tipper det er en ting bare vi mennesker gjør her på denne kloden. Ingen dyr tviler vel på sin egen eksistens?

Fortsett å lese «Cogito ergo sum»